VG 1.4.1987: Nytt vitne

Willy «Papa Willy» Hemmingby støtter forklaringene til Hallvard Mjøen og Morten Kjøren.

Memmingby var ett av fire sivile vitner på åstedet sør for Trondheim.

– Jeg satt i bilen med åpen dør og hørte politimannen rope. Guttene stakk armene øyeblikkelig i været. Politimannen gikk ytterliger to skritt fram. Nå smalt det, sier musikeren og artisten fra Malvik utenfor Trondheim.

– Jeg er overbevist om at gutten ikke var i berøring med politimannen før skuddet smalt.

 

VG 1 Nytt vitne

VG 1.4.1987: «17-åringen satt rolig»

 

Politiet tidde om det de så

VG 1. april 1987

VG 1 17-åringen satt rolig

TRONDHEIM (VG) Musikerne Hallvard Mjøen og Morten Kjøren var vitner til skudd-dramaet sør for Trondheim. De trodde ikke sine egne ører da politiet gikk ut og forklarte hva som hadde skjedd.

– Det stemte ikke med hva vi opplevde. Gutten reiste seg ikke og tok i armen til politimannen med revolveren. Han satt med hendene over hodet da skuddene ble avfyrt på omlag en meters avstand, sier Mjøsen.

Fortvilt

De to kameratene var fortvilt over at deres versjon av hendelsesforløpet ble fortiet. Tre ganger ringte hallvard Mjøen til politiet og protesterte. Men til ingen nytte.

– Jeg gikk ut offentlig fordi jeg var oppgitt over det som ble sagt på pressekonferansene. Politiet hevdet at de ikke ville gå i detaljer av frykt for å påvirker vitner. Men etter mitt syn påvirket de vitner i det øyeblikket politimesteren i Inntrøndelag hevdet at 17-åringen reiste seg og grep politimannen i armen, sier Hallvard Mjøen. Han kjørte orkesterbussen til bandet Celesta rett inn i dramaet natt til søndag. Bussen med tre personer ble stående innenfor politisperringen.

– Guttene satt i veikanten med hendene over hodet. Den ene var åpenbart skutt i benet da vi kom, for vi hørte bare det siste av de tre skuddene – skuddet som traff den sisste i hodet. Det var en kolossal lettelse da politiet også tok med vår forklaring på pressekonferansen i går, sier Mjøen og Kjøren.

Det har gjort et dypt og uutslettelig inntrykk på de tre i bussen å se en person bli skutt. En jente som var med har fått store problemer.

Det er ikke hverdagskost å se et menneske bli skutt. Jeg brøt sammen mandag kveld. Men like ille var følelsen av ikke å bli trodd, sier Hallvard Mjøen, som mener at ogs de sivle vitnene til skytetragedien burde vært tilbudt psykologisk hjelp.